MIN HISTORIE

Det begynte som en svak følelse av å ikke klare over alt en dag for mange år siden. Lite visste jeg om hva det skulle utvikle seg til etter noen år. Og glad er jeg for det.

Jeg gikk stadig hjem med magesmerter, ihvertfall sa jeg det til lærerne, jeg visste ikke hva som var galt. Hele kroppen streiket men jeg kunne ikke forklare meg. Ofte når jeg kom hjem hadde jeg 40 i feber, kvalme og slapphet, hva var galt? Mange år gikk med sykdomsperioder, måneder tilbragt i senga og smerter. ME sa de og sendte meg hjem fra sykehuset, jeg hadde en følelse av at det var feil men orket ikke kjempe imot. Helt til en dag tærne mine begynte å hovne opp og bli sterkt misfarget, først på den ene foten, og til slutt på begge helt opp til anklene. Dette var starten på år gående på krykker. Nå var jeg virkelig bekymret! Legene klødde seg i hode, dag etter dag lå jeg på sykehuset og ble undersøkt. Mange medisiner ble prøvd for å stoppe det uten hell, føttene var nå nesten svarte! Jeg har nesten ikke vist bilde til noen men nå har jeg tenkt å legge det ut her, om du er veldig følsom for sånt så anbefaler jeg å bla forbi.



Her ser alle at det er noe galt, og kan kanskje skjønne hvorfor jeg gikk på krykker.


Etter mange vurderinger fant de ut at de skulle sette sammen et team av kanskje 15 leger fra forskjellige steder som skulle se på meg. Etter dette kom de litt lenger og fant ut at jeg mest trolig har den sjeldne sykdommen SLE- systemisk lupus erythematosus. Dette var i 2010. For å være helt sikker og utelukke andre ting ble jeg sendt til forskjellige sykehus på diverse undersøkelser, deriblant Rikshospitalet i Oslo, det skulle det bli starten på enda ett mareritt. De fant ut at jeg hadde en svulst..

Jeg var overbevist om at det var ondartet med en gang jeg hørte det, men det trodde ikke legene noe på. Jeg valgte å operere så fort som mulig selv om jeg var kjempedårlig og ikke viste hvordan jeg kom til å reagere. Dagen for operasjon kom og jeg var faktisk ikke nervøs, jeg ville bare få vekk styggheten. Jeg ba om å få være alene når de trillet meg ned siden jeg visste at det ville bli tøft for mamma eller pappa å bli med.

 




Neste jeg husker er å våkne av mange leger rundt meg. Her er ett utdrag fra en tekst jeg har skrevet om dette:

«Jeg våkner, blunker, skjønner ingenting. Det svirrer rundt meg, jeg blunker igjen.
- Marte? Marte?
Noen stryker meg i kinnene, jeg myser og ser mange hvitkledde folk. Nå husker jeg, jeg er på sykehuset.

 Jeg gjør alt for å klare å holde øynene oppe, de glir igjen, de hvitkledde svirrer rundt,virker stresset. 

- hjertet, det virker stresset, hører jeg noen si.

- Vi må gi henne noe. Marte?

Det blir satt inn medisin i en av slangene på venstre arm, det går kaldt igjennom meg.

Jeg prøver å snu meg, men merker en nål i halsen, prøver å ta opp hendene men de stoppes av nåler og ledninger, jeg kan ikke røre meg. Hjelpes så full jeg er av nåler, og så kvalm jeg er. Ved enden av senga sitter ei dame og skriver, ser opp på alle målerne som er koblet til meg hvert sekund. Noe piper, hun reiser seg, trykker og setter seg igjen. Stille. Jeg detter bort en liten stund, føles ut som jeg svever. Hva er det som skjer? Jeg våkner til ? går det greit med deg marte?
Greit med meg, hva er det hun tenker? Jeg vet det er kreft.
Jeg åpner munnen, ingen lyd kommer ut. Hun setter seg igjen. Jeg er kvalm men får ikke sagt i fra, jeg gråter.»





 Det skulle vise seg at jeg hadde rett. Papilært nyrecellecanser Fuhrman 1, grad 2. Ondartet nyrekreft. 


Heldigvis klarte de å fjerne alt, og nå 1 år etter har ingenting kommet tilbake, og det er jeg enormt glad for. Før hver eneste sjekk er jeg veldig nervøs, og VELDIG lettet da jeg kommer ut med gode nyheter.

Kunne skrevet så mye mer, men da hadde dette blitt milelangt. Jeg går iallefall på mange medisiner nå som holder alt litt i sjakk, føttene er mye bedre selv om smertene sitter igjen og de fortsatt til tider er veldig lilla. Folk tror jeg er bra nå, men de skulle sett meg ligge på sofaen og sove midt på dagen, se meg ta smertestillende ofte, gråte av fortvilelse og legge meg tidlig pga utmattelse og feber. Nå er vi godt i gang med den verste tiden for meg på året , nemlig vinter og kulde. Det kom så brått på i år att jeg gråt av smerte de første dagene. Jeg er utrolig flink til å skjule ting.

Men nå føler jeg att det har vært masse negativt her, jeg er så langt i fra en negativ person. Bare spør folk i rundt meg, jeg er vel kanskje den som er litt for positiv til tider? Hehe. Det skal også sies at jeg er mye bedre og klarer for eksempel å være litt i barnehagen akkurat når det passer meg, det er noe som gir meg så UTROLIG mye. Har ikke ord en gang! Jeg kan godt få klump i halsen og tårer i øynene av å tenke på hvor godt det er å leve, har jeg en bra dag , ja så har jeg ikke vanskelig for å vise det :-) Jeg har også klart å tatt 4 kurskvelder av 5 på trafikalt grunnkurs nå, dette er noe som er veldig stort for meg. Bil er noe jeg føler jeg må ha for å komme meg rundt så dette skulle jeg klare. Nå mangler bare en kveld :-)

 



Jeg må også få si tusen takk til alle de rundt meg som gjør hverdagen mye bedre. En klem, ett fint ord, det betyr så masse! <3

Er det noe dere lurer på , bare spør ivei :-) 

 

- Marte Knaplund

61 kommentarer

Caroline <3

02.11.2012 kl.21:56

Så utrolig flott skrevet! :) blir utrolig rørt av hele historien din! <3 :)

Martes Foto

02.11.2012 kl.22:04

Caroline: Takk du:-) <3

Ann Karin Sumstad

03.11.2012 kl.04:47

Du skriver saaaa godt....Du har vaert gjennom saa mye! Du er sa fin og veldig sterk ogsaa! Jeg onsker deg alt godt og lykke til videre! Stor klem fra mae. Kanskje du skriver en bok.....?

Lone

03.11.2012 kl.08:21

Kjæmpebraa skreve Marte :-)

Du ska vær stolt over dæ sjøl <3

Martes Foto

03.11.2012 kl.09:54

Lone: Tusen takk Lone <3 :-)

Martes Foto

03.11.2012 kl.09:54

Ann Karin Sumstad: Tusen takk skal du ha :-) Stor klem tilbake. Hvem vet :-)

Natalie

03.11.2012 kl.11:07

Fint at du deler din historie...det er god terapi samtidig som det kan hjelpe andre å sette ord på ting :-) Bra skrevet <3

Martes Foto

03.11.2012 kl.11:09

Natalie: :-) Tusen takk <3

Bente

03.11.2012 kl.17:48

Nydelig skrevet om redsel og mot. Takk for at du deler...og minner oss om at imorgen ikke er en selvfølge :-)

Lykke til videre :-)

Trude Thorsø

03.11.2012 kl.17:58

Ønsker deg alt godt videre...stå på...KLEM

Martes Foto

03.11.2012 kl.18:14

Trude Thorsø: Tusen takk :-) Klem <3

Martes Foto

03.11.2012 kl.18:14

Bente: Tusen takk Bente <3 :-)

Mona Berge

03.11.2012 kl.18:26

Du er en sterk og modig jente Marte:) Når jeg leser din historie blir jeg rørt - og du får meg til å reflektere over verdier i livet. Hva det er som betyr noe - og hvilke verdier vi har, er ofte svaret på hvor god kvalitet vi skal oppleve at livet har. Egoisme er et ukjent begrep for deg! Vi er mange som har mye å lære av deg Marte - STÅ PÅ - du er en verdifull og positiv jente som mange har mye å lære av:)))) Dine venner er heldige som har deg. Håper vi sees om ikke for lenge! Klæm:)

Martes Foto

03.11.2012 kl.18:50

Mona Berge: Åå, tusen takk Mona <3 Vet ikke helt hva jeg skal si jeg , men jeg setter pris på hvert ett ord du skrev:-) Du er super! Håpe vi sees snart ja, stor klem <3

Martine

03.11.2012 kl.19:39

Så utrolig bra skrevet! Du er en sterk person, lykke til videre og stå på! <3

Martes Foto

03.11.2012 kl.20:03

Martine: Tusen takk skal du ha <3

03.11.2012 kl.20:10

DU ER EN EN PERSON SOM HAR VILJE OG STYRKE.JEG ØNSKER DEG LYKKE TIL F-RAMOVER. JEG KJENNER DEG IKKEMEN ØNSKER DEG ALT GODT. KIRSTEN HALVORSEN

Martes Foto

03.11.2012 kl.20:13

Anonym: Hei du :) Tusen takk skal du ha, så koselig av deg! Klem :)

EVA

04.11.2012 kl.00:46

Hei Martemor. Ja du har vært gjennom veldig mye i ditt unge liv det er helt sikkert.

Nå har du ihvertfall en diagnose el egentlig flere men dette med kreften i nyren får vi håpe at du kan legge helt bak deg. Jeg er glad for at jeg har blitt kjent med deg. vi har jo samme sykdom og samhold er styrke ikke sant.

Veldig bra at du har kastet deg på å ta sertifikat det vil gi deg mye glede og være til stor hjelp. Kanskje du til og med kan få hjelp av NAV til bil.

Stor klem fra Eva <3

Martes Foto

04.11.2012 kl.11:07

EVA: Hei Eva <3 Jeg har flere ja, nevnte ikke alle i dette innlegget da. Glad for å ha blitt kjent med deg også :) Ja, er veldig fornøyd med det. Siste kvelden i morgen, har klart å blitt syk men får se om jeg får karret meg ivei alikevell. Kanskje det ;) Stor klem tilbake <3

Jannicke- Jatte

04.11.2012 kl.14:31

Så ekkelt, godt du stolte på din egen magefølelese og ikke minst at LEGENE gjordet noe når de gjordet!!! Du er tøff..

Koselig blogg du har!

God søndag til deg :)

Martes Foto

04.11.2012 kl.14:37

Jannicke: Ja, ikke sant! Tusen takk:-) God søndag til deg også :-)

Monika

04.11.2012 kl.18:29

No fikk æ tåra æ ja;( Du fortjene alt godt Marte,eee så utroli gla for at æ har vorte kjent me dæ;) Utroli gla i dæ Martemi<3 Stooor klæm fra mæ

Martes Foto

04.11.2012 kl.19:14

Monika: aww, tusen takk Monikami :-) E så utrolig gla e har blitt kjent me d å gutan å, dokk e gull værd! <3 Kjempe gla i dæ, stooor klæm <3

slikelivet.blogg.no

04.11.2012 kl.21:00

Kjempe sterk historie du forteller, jeg håper det vil gå framover med deg nå og at du klarer alt du setter deg som mål i livet. Jeg skal prøve å følge med på det du skriver, men som du skjønner blir din historie veldig sterk for meg. Jeg ønsker deg alt godt og så tittet jeg innom igjen <3

Martes Foto

04.11.2012 kl.21:06

slikelivet.blogg.no: Tusen takk for det :-) Ja, det forstår jeg. Tusen takk igjen <3 Klem

Mixmamma

05.11.2012 kl.22:49

Takk for at du deler din historie med oss! Klem fra Mixmamma!

Martes Foto

07.11.2012 kl.09:50

Mixmamma: Klem tilbake :-)

Andrea Ikkelita

08.11.2012 kl.19:56

Utrolig rørende historie! Satt med tårer i øynene! Du er så sterk marte, det skal du ha! Er virkelig glad for at alt går så bra nå! Og håper du fortsetter å være så sterk som du er. Elsker at folk ser på en liten god ting som en BRA DAG! Blir rett og slett utrolig rørt!

Klemmer fra Andrea!

Thea Kristine

08.11.2012 kl.19:59

Utrolig bra skrevet, smulami <3 Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver, spesielt "jeg hadde en følelse av at det var feil men orket ikke kjempe imot", det er akkurat hvordan jeg føler det.. Du er kjempeflink til å sette ord på ting og fortelle din historie :-) Og jeg tror det er viktig at folk leser det, mye på grunn av at mange ikke forstår at man kan være veldig veldig syk selv om man ikke snakker om det til alle og hele tiden. Du må virkelig være en av de sterkeste personene jeg har møtt i hele mitt liv :) Jeg er SÅ heldig som har deg å snakke med i hverdagen, vennskapet vårt er noe helt spesielt <3 Du er fantastisk! Største bamseklemmen i hele verden <3

Eva Amtoft

08.11.2012 kl.20:41

Tårene triller når jeg leser din historie. Jeg vet at du kunne ha skrevet så mye mer. Men du klarer på en beundrende måte å være positiv :)) Stå på Marte!

Du er en inspirasjon for mange (inkl. meg selv) som har en sykdom som til tider er usynlig <3

Klemz!

Martes Foto

08.11.2012 kl.20:52

Eva Amtoft: <3 Tusen takk, Eva :) Kunna skreve i evigheten tru e. Åh, så godt å hør! Betyr my d:) e itj bare bare me en usynlig sykdom, man ser kanskje så frisk ut men ingen ser oss da vi kjem hjem å i tonge stunde. Syns no du å e veldig positiv å bli <3 livet e godt tross alt :) Klemma

Martes Foto

08.11.2012 kl.20:53

Andrea Ikkelita: Tusen takk Andrea:-) Betyr mye å høre. Mange klemmer tilbake <3

Martes Foto

08.11.2012 kl.20:55

Thea Kristine: Tusen takk vennen min <3 Ja, ikke sant! Ganske viktig at folk les sånne innlegg som d hær tru e:) ååh, snuppa mi, du e no bra go da <3 DU e fantastisk! Mange klemma <3

Jannice

08.11.2012 kl.21:05

<3 klæmma <3

Martes Foto

08.11.2012 kl.21:14

Jannice: <3 Takk, klæmma tebake <3

Anja

09.11.2012 kl.22:49

<3 sterkeste og beste Martemi!

Martes Foto

10.11.2012 kl.09:55

Anja: Anjami, gla i dæ <3

Ine

10.11.2012 kl.23:26

Du må være en utrolig jente :) Synes det er flott du skriver om dette. Klem fra Ine

Martes Foto

11.11.2012 kl.10:11

Ine: :) Tusen takk! Klem <3

Anja - Mammaoghjem

19.11.2012 kl.22:19

rørende skrevet! håper alt går bra med deg og ønsker deg masse lykke til! du virker kjempe sterk! :-) kommer til å følge deg videre og takker for en koselig kommentar! ^^

S

20.11.2012 kl.14:30

Hei jeg er en jente på 21 år. Jeg har hatt sånn farge og hevelse på forskjellige ledd på kroppen, masse leddsmerter, utslett som etterlater seg pigmentflekker og mye feber. Pluss fatigue og mange andre "småsymptomer" hvis du skjønner hva jeg mener. Og har hatt utslett i ansiktet og sår alle mulig steder på kroppen. Jeg ble syk for 2 år siden men legene sier det er psykisk. Hva skal jeg gjøre? Vil bare bli bedre. Har ikke blitt utredet for hverken ME eller revmatisme, de bare rister på hodet hvis jeg prøver å si det til de. De vil ikke høre.

Jeg pleier egentlig ikke kommentere blogger, men jeg følte for å gjøre det nå. Du virker utrolig sterk og jeg beundrer din styrke :)

Klem fra meg

Martes Foto

20.11.2012 kl.15:53

Anja: Tusen takk:-)

Martes Foto

20.11.2012 kl.15:55

S: Hei du:) Oi, det hørtes ganske likt ut som meg. Så dumt at mange blir satt i psykisk båsen altså, det mener jeg er helt feil. Man må alltid undersøke først! Jeg har blitt satt i dette selv en stund, ikke noe greit. Kan du ikke sende meg en mail? Litt lettere å skrive der ikke alle ser det kanskje:-)

Tusen takk :) Ønsker deg alt godt og håper du tar kontakt så kanskje jeg kan gi noen tips:)

Klem

Ingvild Nersveen

10.12.2012 kl.17:40

Oi, fant bloggen din ved en tilfeldighet og jeg må si jeg forventet en rosablogg. Er så trist at du har måttet gå gjennom dette, og fortsatt sliter med det! Jeg har selv postviralt utmattelsessyndrom, noe som hemmer meg mye i hverdagen, og det føles som et helvete. Kjenner jeg får så vondt i meg av å lese hvordan du har hatt det og har det! Foresten, er du søsteren til Lars Martin Knaplund? Kjenner/kjente han så vidt før. (Tror han blir sur om han finner ut at jeg kommenterte bloggen din, så hadde vært fint om han ikke fikk vite det.) :) Stå på!

Martes Foto

12.12.2012 kl.14:49

Ingvild Nersveen: Hei du :) Uff, så trist at du også sliter :( Ja, det er jeg:) Hvorfor tror du han blir sur for det? hehe :) Stå på du også :)

Ingvild Nersveen

12.12.2012 kl.22:08

Fordi han av eller annen grunn bestemte seg for å unngå meg for rundt to måneder siden :/ Btw. kunne du skrive et innlegg om hvordan du klarer deg i hverdagen og hva/hvem som får deg til å holde motet oppe? :)

Martes Foto

14.12.2012 kl.10:09

Ingvild Nersveen: Så merkelig! :/ Kanskje det, må få litt skrivelyst først:-) Skal legges inn på sykehuset nå snart så kanskje det ikke blir før på nyåret. Får se:)

Ingvild Nersveen

15.12.2012 kl.17:46

Hans valg, så :P Skjønner :) Lykke til på sykehuset med hva enn du skal der <3

Hannah

15.12.2012 kl.22:48

Kan hende du ikke husker meg, men jeg husker deg kjempe godt!

Sitter med tårer i øyenene. Dette var sterkt å lese, Marte!

Har selv ME, og vet hvor tøft det er. Hvor hardt man må kjempe, og ikke minst hvor vanskelig det er for folk rundt å forstå. Du ordlegger deg på en helt beundringverdig måte og jeg er imponert! Utrolig glad for å høre at kreften ikke er har kommet tilbake, og krysser alt jeg kan for at du skal forbli kreftfri!

masse lykke til videre!

Hilsen Hannah :)

Martes Foto

16.12.2012 kl.17:53

Ingvild Nersveen: Merkelig, hehe! Takk skal du ha <3

Martes Foto

16.12.2012 kl.17:59

Hannah: Hei! Hvis det er den Hannah jeg tror (?), så husker jeg deg også veldig godt! Ja, ikke sant, det er ikke enkelt for andre å forstå. Håper du får gode dager fremover :) Takk skal du ha :)

ingridrefseth

10.02.2013 kl.20:36

Det var kjempe tøft av deg og dele dette, synes du fortjener all opmerksomhet og gavmildhet du kan få av å ha gått igjennom noe sånt :)

Martes Foto

24.02.2013 kl.11:14

ingridrefseth: Takk skal du ha :)

Kristine i San Antonio

01.03.2013 kl.06:28

Hei Marte!

Jeg håper det er greit at jeg anbefalte bloggen den til ei skolevenninne av meg. Du er så fin inspirasjon og jeg tror du kan hjelpe mange bare ved det du skriver her på bloggen din.

Sindre Solum

01.03.2013 kl.21:37

du er veldig sterk! :)

Martes Foto

01.03.2013 kl.21:49

Kristine i San Antonio: Heisann :) Selvfølgelig er det greit, bare anbefal du! :) Takk skal du ha, Kristine :)

Martes Foto

01.03.2013 kl.21:49

Sindre Solum: Tusen takk:-)

Ellen S Grønlund

11.03.2014 kl.20:27

God bedring, og lykke til ;) <3

Martes Foto

11.03.2014 kl.21:05

Ellen S Grønlund: Tusen takk :) <3

Katarina

16.11.2014 kl.00:01

Stå på ! <3

Skriv en ny kommentar

hits